TEIPfestivalen

Det virker som om det ikke bare er finanskrise i Norge for tiden, men også festivalkrise. I dag kom rapporten om Olavsfestdagenes massive underskudd, og det er et ydmykt styre som innrømmer at kompetanseoverføring, eller mangelen på denne, var en av de medvirkende årsakene til underskuddet.

I dag kunne vi også lese om oppgjøret mellom Quartfestivalen og Hovefestivalen, eller det som utspiller seg som en riktig festivalfarse. Quart, som eneste kreditor, nekter å gå med på akkorden om å ettergi 35% av kravet på 18000 kroner. Det burde være småpenger, men det kan altså se ut som at Quart kan sette den endelige spikeren i Hove-kista. Det er synd, og ikke minst, smålig. Heldigvis finnes det barmhjertighet, også i det kriserammede festivalmarkedet.

Like før den ene festivalen truer med å slå den andre konkurs, kommer Oslo live inn på sidelinjen og tilbyr seg å ta over gjelden til Hovefestivalen. Det er storsinnet, men også strategisk veldig smart. I et landskap der hver stein må vendes i jakten på penger til å drive festival, er gratis reklame helt nødvendig. Og tilbudet fra Oslo live er overskriftsmateriale. At tilbudet er tenkt som et middel for å skaffe PR om egen festival, er det liten tvil om. Selv fikk Hove beskjeden om tilbudet gjennom en pressemelding.

I dag slapp også by:Larm 55 nye artister til neste års festival. Neste år arrangeres by:Larm for andre gang i Oslo. Forklaringen er at det er for dyrt å h en omreisende festival, og at det er lettere å arrangere i Oslo. Jeg skal ikke si meg uenig, det er heltemodig og finansielt risikabelt det de har holdt på med i ti år, men det er tragisk når det går ut over mangfoldet av musikkuttrykk i distriktene

Jeg krysser fingrene for en kulturell krisepakke. Sponsorkronene er få, og det virker som om festivalene er blant de første som får lide når næringslivet snører inn pengesekken og stikker sin kos. Det skjer en forpurring av det kulturelle mangfoldet, distriktene lider, festivalene lider, og Trond Giske sitter med beina på bordet og leker radiokonge.

Kjære Trond, kom deg opp av stolen!